• reise-bilder canada

• 
  bilde canada 5
• 
  bilde canada 6
• 
  bilde canada 7
• 
  bilde canada 8

Verdenens nest størst land arealmessig. Det er inndelt i 5 naturlige regioner: “Havprovinsene” ligger ved Atlanterhavskysten, er fjellrike, kalde og har tundravegetasjon. “Canadas skjold” er et område av krystallinsk sand, dekket av store skoger og rigg på mineralressurser. Skovene dekker mer enn halvdelen av de dyrkbare landområdene. I den sørlige delen avgrenset av de store purkene og Saint Laurencefloden finnes det store flate og fruktbare sletter. Her bor 60 % av befolkningen, og her finnes de store byene. I det sørvestlige området finnes det en omfattende landbruksproduksjon: Hvete, poteter, havre og bygg. Området ut mot Stillehavet er fjellrikt og dekket av store skoger. Den “Store nord” er tynnt befolket. Klimaet er mer kaldt og vegetasjonen tundraagtig.

Landet råder over store mineralressurser. Det er verdenens største produsent av asbest, nikkel, sink og sølv og den nest størst produsenten av uran. Det er store ressurser av bly, kobber, svovel, gull, jern, gass og olje. Utledningen av røykgasser fra industrier i USA og Canada bidrar til skapelsen av “sur regn”, som har skadet tusenvis av purker. Bygningen av en rekke vannkraftverk i Quebec truer med å ødelegge jorden og økonomien for den opprinnelige befolkningen.

Folket : Det finnes i Canada omkring 800.000 opprinnelige folk, mestiser og inuitter (eskimoer) som lever et mer forskjelligartet liv, fra integrert i bykulturen til tradisjonelle jegersamfunn i avsidesliggende områder helt i nord. De råder over 6 kulturelle regioner og 10 forskjellige språkstammer. Mange av språkene som cree og ojibwa anvendes fortsatt i dag. Omkring 350.000 anses for å være opprinnelige folk. Dvs. de tilhører ett av de 573 forskjellige gruppene, som er registrert i Canada, og har temmelig til å leve i reservat under føderal beskyttelse - selv om bare 70 % har valgt denne muligheten. Mestisene (de etniske blandingene) og dem del av den opprinnelige befolkningen, som ikke har latt seg registrere, nyter ikke noen juridisk anerkjennelse, men har i praksis likevel tilkjempet seg en rekke spesielle rettigheter. Omkring 45 % av kanadierne er etterkommere av engelskmenn, 29 % av franskmenn, 3,4 % av tyskere, 2,8 % av italienere, 2,2 % av kinesere, 1,5 % av ukrainere og 1,3 % av nederlendere. Resten har portugisisk, latinamerikansk eller annen etnisk bakgrunn.

Religion : Katolisismen er dominerende (45,7 %) fulgt av protestantismen (36,3 %). Det er videre jøder, muslimer, buddhister, hinduer og 12,4 % av befolkningen erklærer seg som ateister.

Språk : Engelsk og fransk er de offisielle språkene. 13 % av befolkningen er tospråklig, 67 % taler bare engelsk, 18 % bare fransk og 2 % taler andre språk (italiensk, tysk og ukrainsk).

Politiske parti : Det liberale Partiet, Canadas konservative Parti, Parti Qu?becois, Det nye demokratiske Partiet, De grønne og det Reformistiske Parti.

Sosiale organisasjoner : Canadas LO med 2,3 millioner medlemmer. Organisasjonen av de innfødte folkenes Nationer.

Offisielt navn : Canada

Administrativ inndeling : 10 provinser og 3 territorier

Hovedstad : Ottawa, 1.097.000 indb. (1999).

Andre vigtige byer: Toronto, 5.411.300 indb.; Montr?al, 3.490.600 indb.; Vancouver, 1.922.000 indb. (2000).

Regering : Generalguvernør pekt ut av den britiske kronen: Adrienne Bing Chee Clarkson (siden 1999). Statsminister og regjeringssjef: Paul Martin siden desember 2003. Canada er en parlamentarisk forbundsstat og er medlem av det britiske Commonwealth. Senatet har 104 plasser og Kongressen 301.

Nasjonaldag : 1. juli (Canadas dag, 1867)

Væpnet styrker : 70.500 (1996)

Paramilitære styrker : 6.400 (kystvakt)