• Reise-bilder kina

• 
  bilde kina 5
• 
  bilde kina 6
• 
  bilde kina 7
• 
  bilde kina 8

Kinas territorium kan bli inndelt i 3 geografiske hovedområder:

Det sentralasiatiske området bestående av indre Mongoli, Sin Kiang og Tibet.

Det er snakk om høysletter med stepper som er kalde om vinteren.

Om sommeren blir de brukt som gressingsområder.

Nordkina består av Mandsjuria og Hoang-Ho.

Det er snakk om flate steppeområder, som blir brukt til dyrking av hvete, bygg, sorgo, soya og bomull.

Det finnes store forekomster av kull og jern.

Mandsjuria er kina viktigste metallurgiske provins.

Det sørlige Kina er sterkt kupert og blir gjennomkrysset av de store elvene, Yangtse Kiang og Sil-kiang.

Klimaet er preget av monsunvindene, varmt og fuktig.

Landet råder over store mineralressurser:

Kull, olje, jern og andre metall.

Bruken av kull som primær energikilde bidrar til betydelig sur nedbør, annen forurensning og utledning av CO2.

Mindre ‘end’ “end” <2> KP’lidt+end’ 13 % av det samlede arealet er dekket av skoger.

Bygningen av demningen og vannkreftverket ved Three Gorges blir ansett å ville forårsake omfattende ødeleggelser av miljøet.

Folket:

Kina består av 56 forskjellige offisielle nasjonaliteter:

Han (91,96 %), chuang (1,37 %), manchu (0,87 %), Hui (0,76 %), miao (0,65 %), uighur (0,64 %), Yi (0,58 %), tuchia (0,50 %), mongoler (0,42 %), tibetanere (0.41 %), puyi (0,23 %), tung (0,22 %), Yao (0,18 %), koreanere (0,17 %), Pai (0,14 %), Hani (0,11 %), kazak (0,1 %), Tai (0,09 %), li (0,09 %), andre (0,51 %).

Religion:

59,2 % av befolkningen erklærer seg for ikke-religiøse.

Sammensmeltningen av mystiske elementer fra buddhismen, taoismen og konfucianismen - som egl. er et moralkodeks og ikke en religion - samt andre ritualer og trosformer danner hva man kan kalle “den dominerende trosformen”.

Den viktigste formelle religionen er buddhismen (6 %).

Videre finnes muslimske og kristne minoriteter.

Språk:

Kinesisk (offiselt) er en modernisering av mandarin-kinesisk, som var dominerende i nord.

Det finnes en lang rekke varianter, hvorav cantonesisk som blir tala i sør er den mest utbredte.

De etniske minoritetene bruker sine egne språk.

Politiske parti:

Forfatningen slår fast at Kinas Kommunistiske Parti (KKP) er “hele det kinesiske folkets kjerneledelse”.

En rekke mindre organisasjoner deltar i det politiske livet.

Det gjelder:

De kinesiske arbeidernes og bøndenes demokratiske Partiet, Kuomintangs revolusjonære Komite og Ligaen for selvstyre på demokratisk Taiwan.

Offisielt navn:

Zhonghua Renmin Gongheguo.

Administrativ inndeling:

23 provinser (kineserne inkluderer heri også Taiwan), 5 autonome regioner og 4 kommuner og 2 spesielle administrative regioner (Macau og Hong Kong).

Hovedstad:

Beijing, 11.363.000 indb. (1999).

Andr? viktige byer:

Shanghai, 12.900.000 indb.;

Hong Kong (Hong Kong), 8.087.700 indb. (1995);

Shen-yang, 6.326.000 indb. (2000).

Regjering:

Sosialistisk republikk.

Hu Jintao er generalsekretær for KKP og siden mars 2003 landets president.

Wen Jiabao er siden mars 2003 statsminister.

Folkekongressen har 2.979 medlemmer og møtes 2 uker om året for å ratifisere lover.

Kongressens medlemmer representerer geografiske områder og sosiale sektorer - militæret, minoriteter, kvinner, religioner osv.