• Reise-bilder kyrgyzstan

• 
  bilde kyrgyzstan 5
• 
  bilde kyrgyzstan 6
• 
  bilde kyrgyzstan 7
• 
  bilde kyrgyzstan 8

Geografi Hovedstad Bishkek Areal 198.500 km2 Innbyggertall 5,2 mill. (2006) Befolkning 65 % kirgizer, 14 % uzbeker, 12,5 % russere Språk kirgizisk og russisk, begge offisielle språk Religion Sunni-muslimsk Økonomi BNI pr. capita 2000 USD (2006) Vekst i BNP pr. capita - 0,6 % (2005) Valuta Som (KGS) Valutakurs 1 USD 41 KGS Regjering Statsoverhode President Kurmanbek Bakiev Regjeringsleder Statsminister Almazbek Atambayev Utenriksminister Roza Otunbaeva Den innenrikspolitiske situasjonen: Siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 (forfatning vedtatt i 1993) har Kirgisistan vært oppfattet som den landet blant de sentralasiatiske republikkene som best har formådd å omsette vestlige normer til lokale forhold, i såvel økonomisk som demokratisk forstand. Men under president Askar Akajevs valgperiode skjedde det en betydelig forverring av den demokratiske tilstanden i Kirgizistan. I president- og parlamentsvalget i 2000 ble det fra OSCEs sider rapportert store uregelmessigheter; stemmefusk, skjev mediedekning og utelukking av opposisjonsparti. De åpenlyse uregelmessighetene vet president og parlamentsvalget i mars 2005 førte til en palassrevolusjon, som tvang president Askar Akajevs til å trå tilbake og skrive ud nyvalg, som fant sted 10. juli 2005. Ved dette valget ble den tidligere statsministeren Kurmanbek Bakiev valgt med stort flertall. Urolighetene etter palassrevolusjonen førte til omfattende plyndringer, og et fall i BNP og offentlige inntekt. Dessuten er situasjonen skrøpelig, da personlige og regionale lojalitetsbånd er sentrale i spillet om makten. Danmark støtter gjennom EU Kirgizistans vei mot demokrati. EU bistår bl.a. med en rekke prosjekt, som skal bygge opp lokal kapasitet i den kirgisiske forvaltningen og dessuten bidrar EU også med store mengder humanitær bistand. Den økonomiske situasjonen: Økonomisk er utsiktene for Kirgizistan relativt gode. Denne framgang skal sees på bakgrunn av den dype krisen, landet ble kastet ut i i kjølvannet på den russiske økonomis delvis sammenbruddet i 1998-99. Landets primære økonomiske aktivitet er landbruk, som tegner seg for en betydelig del av eksporten, som også omfatter gull og bomull. Den kirgizisk økonomien har fortsatt store problemer pga. en foreldet infrastruktur og få naturlige ressurser. Privatiseringen går etter en god start i begynnelsen av 1990 langsomt. Kirgisistan ble som det første SNG-landet medlemmet av WTO i slutten av 1998. Utenrikspolitisk har Kirgizistan et godt forhold til Kasakhstan, Russland og Kina. Tidligere president Akajev støttet økte integrasjon i det russisk dominerte SNG, men har samtidig forsøkt å tiltrekke Vestens støtte i kraft av den relativ demokratiske atmosfæren. Derfor har Kirgizistan også hatt vestlige donorers bevågenhet, men de private utenlandske investeringene har latt vente på seg. Det er i juli 1999 inngått en Partnerskabs-og-Samarbeidsavtale med EU, og landet mottar teknisk bistand under TACIS program. Tross de siste årenes kraftige økonomiske veksten er Kirgizistan stadig en av de fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene, 60 % av befolkningens levevilkår er under den av FN definerte fattigdomsgrense. Danmarks eksport til Kirgizistan falt fra 21 mill. DKK i 2000 til 9,2 mill. DKK i de første 10 måneder av 2001.