Vi ble hentet tidelikt om morgenen av et par friske fyr, turen gikk først mot sør til Brikama for å fange den eneste veien mot øst. Men like etter byen opphørte asfalten så nå var det bare hullet grusvei. Her var det ikke noe som het høyre-venstrekjøring, hadde man først funnet et godt spor så kjørte man bare derav. Det var begrenset det vi møtte av trafikk, det var mest lastebiler og lokale busser som var proppet med både mennesker og bagasje. Turen til Tendaba tok tre-fire timer på tross av de bare 160 KM-ene, men veiene er som nevnt elendige, noen steder bare grus eller sand og helt utrolig hullete.

Men vi nådde fram, campen ligger like ved siden av den liten landsbyen Tendaba hvor folk bor i leirehytter ut til elven. Tendaba Camp var i sin tid eid av et svensk par, men i dag er området på gabmiske hender. Tid har satt sporene sine i campen som er fra 1970-tallet. Området er slitt, flere steder misvedlikeholdt og innkvarteringen er i beste fall enkel. Det var vår ihvertfall, vi ble vist hen i en av fløyene med eget bad som likevel bare fungerte i perioder. Det var to seperate senger og da Connie satte vesken på den ene hoppet et dyr rask ned under sengen! Ingen av oss hadde lyst til å sove i den sengen, så det ble til et par redselnetter hvor vi begge lå på en ca. 80 cmer bred sponplate i 35°C varme. Det var nemlig blikktak på vårt lite hus, så hele dagen sto solen og gjorde rommen til en bakerovn.

Vi fikk litt lunsj på campen og satte oss i skyggen foran rommen vårt. En liten jente fra landsbyen kom borte til oss, hun kunne ikke engelsk, men på en lapp papir hadde hun skrevet navnet sitt og synes nå at hun fortjente litt dalasi. Hun fikk et par småpenger som hun smilende tok imot, hun var riktig sjarmerende.

Vi tok med en av campens guider ut på Gambia-elven, målet vårt var Baobolong Wetland Reserve, et enormt våtområde med mangrove og sump som lå på den andre siden av elven, det blikkstille vannet i de små creeken giver en skjønn atmosfære. Baobolong er et unikt sted å se fugler, ca. 500 forskjellige arter er observert her, f.eks. hegre, papagøjer og en masse andre fargestrålende fugler. Faktisk lever her også krokodiller, og vi var så heldige å se en stor en krabat på ca. fire meter hoppe i vannet ganske tett på båten. Fantastisk! I Baobolong lever det bl.a. også bavianer og otrer. Man kan ikke unngå å se en del av de pene fuglene, men vil man nærstudere et par av de mer sjeldne artene kan man leie en guide på campen og bruke noen dager i reservatet.

Da vi nådde tilbake til campen var det blitt lavvanne, åpenbar til stor overraskelse for båtføreren, vi måtte alle rykke oss fra side til side for å komme inn de siste meterne til båtbrygga. Det var tid til et velfortjent bad fulgt av etter et enkelt måltid i campen. Barna fra landsbyen kom senere opp til oss for å vise litt afrikansk dans, de var søte og svært interesserte i oss. Litt for interesserte after Connies mening hvem sin lyse hår de var svært betatt av. En av de mindre jentene satte seg på skjødet av henne, tisset og hoppet så av igjen! Det ble sent før vi kom i seng, bakerovnen vårt av et rom trakk ikke likefrem i oss.

Jeg trenger vel ikke seg at vi sov elendig på sponplaten våre, men et par timers søvn ble det da til. Men intet er jo så galt at det ikke er godt for noe vi nådde like den pene soloppgangen over elven, som var helt stille bortsett fra lyden av de fleste fuglene som kvitret lystig. Vi fikk litt frokost før turen gikk ut i Kiang West Nationalpark for å oppleve områdets pene natur og kanskje se noen dyr.

Kiang West Nationalpark, ansett for Gambias viktigste park, ligger like vest for Tendaba. Her er alle de gjenværende dyreartene i landet samlet, ikke at det sier så mye, men for å nevne noen, er det hyenen, antilopen, villsvinet, krattbukken og ca. 250 fuglearter. Kiang West er ikke som en safari i Øst-Afrika, man kan kjøre lenge uten å se noen dyr, så er man oppriktig interessert, må man leie en guide og tilbringe noen dager i parken. Flere steder i Kiang West er det små høydedrag hvor man har en god utsikt over en del av parken og Gambia-elven. Bor man på Tendaba Camp er det gratis entre, ellers koster det 31.50 dalasi å komme inn i Kiang West.

Vi passerte flere småbyer underveis, barna løp etter oss for å tigge vannflaskene våre. Det var svært smått med dyr, det ble til et par bavianer og en del fugler. Men vi var dessverre så uheldige å kjøre sammen med et par uinteresserte barn som i den graden bråkte, så de dyrene som eventuelt hadde vært det var nok flyktet for lang tid siden.

Tilbake i campen spise vi lunsj innen turen gikk mot kysten igjen ad samme dårlige veier. Barna i landsbyene langs Veien samler stein og kaster i de store hullene i håp om at det faller et par dalasi av fra sjåførene. Henad kveld var vi tilbake på hotellet vårt og vi kunne se tilbake på en spennende tur i den afrikanske naturen.

Tendaba Camp kan absolutt bli anbefalt man kan kjøpe ferdigpakkede turer i turistbyene hvor måltid er inkludert i prisen. Tendaba Camp har også ett svømmebasseng som man rask kan få bruk for, vi er inne i landet og temperaturen kan lett snike opp seg på 40-45°C.

Først i 1965 fikk Gambia selvstendigheten sin tilbake etter å ha vært engelsk koloni siden 1587. Dawda Jawara ble landets første president og det politiske klimaet var noenlunde stabilt inntil 1994, hvor Løytnant Jammeh overtok makten ved et statskupp. Etter press fra omverdenen innvilget han i å avholde et demokratisk valg som han selv vant.

Byene

Kotu:
Man kan dårlig kalle Kotu for en by, her bor ingen lokale og området består faktisk bare av en håndfull hotell som nesten alle ligger ut til Atlanterhavet. Ett av dem er det svært populære Bungalow Beach, som inne bak innhegningen fungerer som en liten skandinavisk koloni, et fint sted, men det er ikke her man opplever det ekte Gambia. Når det er turister dukker som selvfølgelig også småhandlende opp, her selger de suvenirene, batikk, trefigurer osv.. Et par restauranter er det også blitt til, men aftenlivet er svært begrenset og eksisterer stort sett bare på hotellene. Kotu er fylt med de såkalte “Bumsters” (se lengre nede), turistguider og taxi-sjåfører det alle vil ha del i dalasien dine. Kotus strand er fin og minner om vesterhavet våre, her er det store tidevannsforskjeller og selvfølgelig blir man også her antastet ikke så få ganger av de lokale selgerne. Hotellene leier ut solstoler og parasoller, prisen er ca. 40-50 dalasi pr. dag. Et par hundre meter fra Kotus hotellområde ligger strandbaret Destinys, her er solstolene gratis mot at man kjøper forfriskningene sine i baret. Et par hundre meter enda lengre framme finner man Fajara Craft Market, ca. 30 små butikker med primært batikk, trearbeid osv.

Kololi (Senegambia):
Kololi, eller Senegambia, kalt opp etter områdets første hotell, er Gambias største ferieområde. Det sier nå ikke så mye, byen består faktisk bare av en 300-400 meter lang gate ned mot Atlanterhavet og en liten sidevei dit. Det er omtrent her man finner byens sentrum med småbutikker, bar og restauranter. By- og aftenlivet er etter gabmiske forhold ok, de få bara som tross alt er gir en fin stemning ved aftentid. Selv om det utover hotellenes spisesteder bare er 10-15 restauranter, kan man likevel spise både libanesisk, kinesisk og italiensk. Byens marked ligger ved hovedveien og det er de vanlige tingene som selges her. Batikk, trefigurer, suvenirer, sølvarbeid og smykker bl.a. Kololis strand er en fortsettelse av den i Kotu, det tar ca. en times tid å gå langs stranden fra den ene byen til den andre. Hotellene leier ut solstoler og parasoller for 40-50 dalasi pr. dag. I kololi finnes dessuten internettkafe, kontantautomat og lokale vekslebyrå. Turisttaxiholdepladsen ligger like ved det store markedet opp til hovedveien og en hær av turistguider sitter klar til å kapre turister ved de store hotellene Kairaba og Senegambia. “Bumsters” (se lengre nede) og selgere finnes naturligvis også her.

TRANSPORT
For turister er det mest interessante transportmidelen de grønne turisttaxiene. De holder som regel utenfor hotellene og skal nok gjøre oppmerksom på nærværet sin. Fra Kotu og Kololi er det faste priser på turene med eller uten ventetider for sjåføren inkludert. Men avtal alltid pris innen turens start. Sjåførene er vennlige mennesker som gjerne forteller om familien sine og de tingene man kjører forbi. I det hel ta er de svært hjelpsomme, selvfølgelig i håp om at det faller litt av drikkepenger. Utenfor hotellene vil man også bli kontaktet av de offisielle turistguidene. De er gratis, men forventer selvfølgelig drikkepenger. Man kan rolig ta med en guide på tur hvis man føler seg utrygg når man er på sightseeing. De gule lokaltaxiene finnes ikke i turistområdene, men er man i Banjul kan man saktens ta tilbake en slik til hotellet. De gule taxiene er billigere enn turisttaxiene. Det finnes også lokale touroperatører og rent prismessig er de gode alternativene til de danske reisebyråenes utflukter, ofte kan man spare 50 %, men sjekker alltid hvad det er inkludert i prisen. Sevensson Tours er eid av en gambier som snakker glimrende dansk. E-post: sevensson@hotmail.com. I Kololi, på den liten sideveien, finner man Arch Tours, et velrenommert tourbyrå. Skal man lengre vekk kan man ta de små minibussene, de er billige, men komforten er i bunn. De er ofte overfylte og avgangstidene er noe svevende.

MAT & DRIKKE
Det er ikke det store utvalget av restauranter i Gambia, de fleste bedre stedene ligger på hotellene hvor en hovedrett koster ca. 50-70 kr., men det kan saktens bli gjort mye billigere på lokale restauranter. På stranden ligger såkalte beachshack med primært fisker på menyen. Gabmisk mat er enkel, man bruker de friske varene man har til rådighet, det kan være bønner, tomater, poteter og ris. Rettene er ofte sammenkokte eller stuinger. Prøv f.eks. Chicken Yassa det en klassisk gabmisk temmelig bestående av kylling, løker, lime og pepper.
Captains Table: En av de beste restaurantene i turistområdet. God mat, store porsjoner. Ligger på Hotel Bakotu. Forholdsvis dyrt.
Ali Baba: Skal bare bli nevnt som fint alternativ til de dyre hotellrestaurantene. OK mad og prisen er ca. det halve. Ligger i Kololi på den liten sideveien.

STRENDER
Turistområdenes strender er utmerket med store tidevannsforskjeller. Selgere og “bumster” kan virke svært påtrengende. Mot sør finnes likevel mer rolige strandområder, bl.a. Osprey Beach og Sanyang Beach. Husk høy solfaktor, solen er svært sterk.

AKTIVITETER/FORLYSTELSER
Bijilo monkey park: Som navnet antyder en apepark med merket stier. Ligger like sør for Kololi.
Katchikally: Berømt hellig svømmebasseng med “tamme” krokodiller som man kan røre ved. Dessuten ligger her et mindre museum.
Golf: Stor 18-huller bane bane i Fajara i gåavstand fra Kotu. Se mer her.

VERDT Å VITE
De såkalte “bumstene” florerer i stor stil i ferieområdene. Som ofte unge mennesker som bruker dagen på å kontakte turistene for å lokke litt dalasi ut av dem. De er svært iherdige og kan følge deg i lang tid. Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvor bor du? Spørsmålene er mange og de er gode til å spotte nye turister som ikke er forberedt på atferden sin. Begynner man først å snakke med dem er de nesten ikke til å komme av med, vær bestemt og seg nei takk. Når man i tilgift også skal si nei til påtrengende selgere, turistguider, taxi-sjåfører og tiggere kan det av og til vel være litt for mye av det gode. Gambia er ikke noe dyrt reiseland, men ferdes man bare i turistområdene hvor prisene blir mangedoblet kan man rask komme av med en formue. Enkelte supermarked finnes i hotellområdene, ellers er det smått med shoppingmuligheter.

Utflukter

BANJUL
Banjul er Gambias hovedstad, men etter Serrekunda bare landets annen største by. Sand å si er det ikke mye å komme etter her, ingen historiske monumenter eller bemerkelsesverdige bygninger. Til gjengjeld kan man her snuse inn en skjønn atmosfære av afrikansk byliv. Banjuls helt store attraksjon er det enorme Albert marked som nesten skal bli opplevd når man nå er i Gambia. Hovedinngangen finner man på den travle Rusell Street og herfra er det om å ha alle sanser åpne. Her er det et kaos av mennesker; kjøpere, selgere og nysgjerrige går rundt i et virvar av varer. Området er noenlunde delt inn i varegrupper, f.eks. tøy/sko, grønnsaker, trearbeid, skreddere, dyr, mat osv.. Her er det en masse smale smug og det kan være vanskelig å finne rundt. Ustanselig, og særlig ved inngangen, blir man møtt av de stedlige “Bumsters”, som regel unge som vil følge deg rundt på markedet. De kan være sterkt påtrengende, men vær bestemt og seg nei takk. Det hjelper ofte å leie en turistguide eller få taxi-sjåføren eller en gabmisk venn til å gå med, det har de som regel respekt for! Husk for øvrig å prute kraftig om prisen på markedet.

Banjul ble grunnlagt i 1816 og har i dag ca. 55000 innbyggere. Det var engelskmennene som her ville opprette en slags base til videre ekspedisjoner inn i landet. Fort Bullen, som i dag bare er ruiner, ble bygget like overfor byen på Gambia-elvens motsatte bred. Det er ikke mye storby eller hovedstad over Banjul, byens livsnerver er markedet og havnen hvorfra man kan ta båten til Barra på elvens nordlige side. Dessuten går daglig av flere turistbåter nedover elven herfra. Gambias nasjonalmuseum ligger på July 22 str., åpent fra 8.00-16.00 mandag i torsdag. Øvrige dager, unntatt søndag, lukkes klokken 13.00. Entre ca. 20 dalasi. July 22 str. er for øvrig en spesiell gate, ved rundkjøringen hvor man faktisk er på vei inn i byen, står et stort monument som bare presidenten må kjøre under. Offiselt fordi det ikke kan tåle alle rystelsene fra bilene. Morsomt nok er Arch 22, som monumentet heter, åpent for offentligheten. Merk at Banjul de siste parene år har fått nye gatenavn, så vil man ut og vandre i byen er det en god ide å anskaffe seg et nytt kort. Det er ikke mange overnattingsmuligheter i byen, de som er vil nok være mest interessant for backpacker på lavbudsjett.

ABUKO & BRIKAMA
Disse to turistattraksjonene ligger sør for ferieområdene og kan fin bli kombinert. Abuko Naturpark ble grunnlagt i 1968 av engelskmannen William Brewer, som her ville lage en beskyttet dyrepark. I starten var han alene om prosjektet, men med Banjul-deklarasjonen, som president Jawara la i fram 1977, som gjorde det forbudt ved lov å skyte ville dyr, hadde han nå også regjeringens oppbacking. Elefanter var ikke sett i Gambia siden 1913 og sjiraffen ikke siden år 1900, så nå mente man at det skulle bli gjort noe for de truete dyrene. Helt frem til 1971 ble det arrangert jaktturer, som primært gjorde av det med leopardene, men også andre større dyr. Det sies at den nåværende presidentens interesse i Abu-ku kan ligge på et svært lite sted, han vil heller sette penger i sin eget private zoo med ville importert dyr.

Men uansett menneskelig innflytelse er det ingen som kan endre på at Abu-ku er det eneste området i mils omkrets hvor de ville dyrene har et fristed. Det er ikke bare i Gambia at Abu-ku er berømt, TV-kanalen Discovery har tatt opp et par sendinger her, primært om parkens aber. Abu-ku er en ca. fire KM lang vandresti med vill og svært varierte vegetasjon til alle sider. Det er opprettet et par utkikksposter hvor man har en sjanse for å se en del av parkens dyr. I vill tilstand kan man oppleve tre forskjellige apearter: grønn marekatt, rød colubus og rød pata. Ihvertfall førstnevnte kan man ikke unngå å støte på, de venner seg rask til mennesker. I et vannhull midt i parken lever 10-20 mindre krokodiller. I Abu-ku lever også antiloper, krattbukk, ekorn, slanger, heriblant den grønne mambaen og kongepythonen, og ca. 250 forskjellige fuglearter. Midtveis i parken når man til et lite senter hvor man prøver å hjelpe ut tamme aper i den ville naturen. Her finner man også et par innhegninger med bl.a. hyener og gribber. Den siste halvdelen fra senteret til utgangen er knapp så spennende, så de fleste velger å vende om ved halvveien og gå ut samme sted som de kom inn. En guide følger gratis med, men forventer selvfølgelig drikkepenger. Abu-ku åpner klokken 8.00 og det er en god ide å komme så tidligere som mulig hvor dyrene er mest aktive. Entreen er 31.50 dalasi.

Ca. 20 KM sør for Abuku ligger den større byen Brikama som er berømt for treskjærermarkedet sitt. Markedet er likevel temmelig beskjedent, men absolutt anbefalelsesverdig, særlig hvis man også vil se hvordan de flott figurene blir til. Dessuten er prisene noe lavere her enn andre steder, men husk selvfølgelig å prute om prisen. Dessverre er markedet ved å lukke for å flytte til nye flott lokaler et par KM nord for byen. Synd for det ellers autentiske miljøet i det nåværende markedet, men helt sikkert godt for treskjærernes forhold. Er man nådd til Brikama må man ikke unnlate at å se bare litt av byen. Her er livlig og man får rask en hale av barn etter seg. En snert av det virkelige Afrika tett på turistområdene.

JUFFUREH, ALBREDA & JAMES ISLAND
Denne tur er en klassisk utflukt fra kystens hotell. Det skyldes utelukkende Alex Haleys roman, “root”, eller på dansk, “Rødder”, som tar utgangspunktet sitt i den liten byen Juffureh på Gambia-elvens nordbredd. Fra Banjul er det ca. halvannen times seilas nedover elven før man når den liten byen Albreda. De lokale barna løper turistene i møte, i håpet om at det faller et par dalasi av. Knapp 50 meter fra brygga kan man se ruinene av et gammelt kommandanthus. Gåturen fra Albreda til Juffureh greies på et par minutter, underveis kommer man forbi et lite museum som tross den beskjedne størrelsen er verdt å besøke, her får man litt mer innsikt i slavenes historie. Åpent daglig fra 10.00-17.00 og entrén er ca. 25 dalasi. Juffureh er knapp så søvning som Albreda, men i betraktning av hvor mange turister som daglig tropper opp, er den bemerkelsesverdig autentisk. En etterkommer av Kuna Kinte, Binde Kinte, en eldre dame, bor i byen og det skulle være mannen hennes, Fofana, som har gitt videre historien til Alex Haley. Mange setter likevel spørsmålstegn ved ektheten av Haleys roman, men ihvertfall er man enige om at historien er realistisk og saktens kunne være funnet sted. Kritikere påstår for øvrig at når føste turistbåt dukker opp i løpet av formiddagen, går et stort maskineri i gang. Juffurehs innbyggere tar inn sine faste plasser foran de tradisjonelle redskapene eller som ammende mødre. Juffureh skulle slik være et stort turistshow. I byen finnes selvfølgelig det vanlige lite markedet med primært håndverk.

Utfor Albreda i Gambia-elven ligger James Island det siden lettene oppførte et fort her har vært en særdeles viktig og ettertraktet øy. Frankrike, England, pirater og lokale høvdinger har alle hatt øya i bedsiddelsen sin. I fortets storhetstid satt opp mot 3000 slaver i fangekjelleren og ventet på å bli transportert til særlig Nord-Amerika. James Island er dessverre et sørgelig syn i dag, elven tar hvert år mer og mer av den liten øya, men for bare et par hundre år siden, i 1779 da franskmennene sprengte fortet i luften, var øya vesentlig større. Hvis vannstanden er til det kan man gå i land på øya. Turen til Albreda, Juffureh og James Island er med på enhver touroperatørs program. Sjekk for øvrig siden www.rootsfestival.gm, hvis du vil vite mer om “røtter” og den årlige festivalen.

Været
Gambia har tropisk klima med tørrtid når vi har vinter. Her ligger temperaturen på ca. 30°C, men i mars/april kan det lett bli 35-40°C. I tørrtiden er luftfuktigheten lav. Om sommeren er det regntid med temperaturer på 30-35°C og høy luftfuktighet. Generell kan det ved kysten virke noe kjøligere, her er det også en god ide med en lun genser i kveldene fra desember-februar.

HØYESTE GJENNOMSNITTLIGE TEMPERATURER OG SOLTIMER:

Fakta
Religion: ca. 95 % muslimer, men også kristenene
Innbyggertall: 1.5 millioner
Hovedstad: Banjul
Valuta: Dalasi, 100 dalasi er ca. 20-22 kr.. Store kurssvingninger. Sørg for hele tiden å ha småpenger på deg så du har til drikkepenger. Kontantautomater er ikke alltid fylt opp.
Veien til Gambia: I vintersesongen er det lettest med charterfly til Banjul.
Flytid: ca. 7.5 time
Lufthavn: Nyere flyplass, utmerket venteareal, begrenset innkjøpsmuligheter. Husk å holde godt øye med koffertbærerne i flyplassen, det kan være temmelig så påtrengende og sta.
Turistspråk: Engelsk
Innreisekrav for danske statsborgere: Pass skal være gyldig 6 mdr. etter hjemkomst. Husk å være oppdatert på nyeste krav.
Mobiltelefon: TDC: Virket ikke (prøv likevel å la telefonen søke etter nett i et par timer). Sonofon: Virket rimelig, likevel perioder uten nettforbindelse.

- Er du på kaffebar og kaffen koster 85 cent legger du gjerne igjen 10 cent til han som står bak baren og lager kaffen, legger Hornslien til.

En pikkolo bør få 1 euro dersom han hjelper deg med bagasjen. Også stuepikene bør få litt i driks, mener den tidligere Ap-politikeren Anders Hornslien.

- Jeg synes det er lurt å legge igjen litt til stuepikene. De tjener veldig dårlig i Italia, sier han.

BYEN
Ayia Napa er ikke spesielt spennende, men det er også det ville nattelivet og de fantastiske strendene som gjør byen til noe særlig. Selv om Ayia Napa ligger på den “greske” delen av Kypros er det ikke mye Hellas over byen som er totalt blottet for den hyggen og sjarme man kjenner fra de greske øyene. Om dagen ligner Ayia Napa en spøkelsesby, som er intet liv og enkelte steder virker den helten forlatt. Til gjengjeld våkner byen om kvelden, Ayia Napa er berømt for sitt natteliv og ungdommen strømmer til byen i sommermånedene. Det er omkring klostertorget at bara ligger side om side og støynivået er nokså høyt. Her ligger også en friluftsscene hvor det i høysesongen er underholdning om kvelden. Kypriotene har ikke det samme tradisjonelle kjøkkenet som grekerne, men nasjonalretten Meze som består av en rekke små forretter må man ikke lure seg selv for. Det er restauranter for enhver smak i byen, like fra burgerbar over kinesiske restauranter til de dyre internasjonale av slags. de fleste lekre strender ligger som perler på en snor vest for byen og de har nesten alle krystallklart turkist vann. Stranden i Ayia Napa heter Grecian Bay og er en ganske utmerket sandstrand. Her er det leie av solstoler/parasoller og det ligge flere strandbar. Er man til fest og farger eller badeferie kan man rolig bli i Ayia Napa, men vil man oppleve litt av Kypros og befolkningen dets blir man nødt til å ta vekk fra byen. Vær oppmerksom på at varene i butikkene er svært dyre og man skal ikke forvente å gjøre innkjøp på gresk eller tyrkisk nivå. Det kan særlig bli anbefalt å kjøpe sprit i flyet eller i avreiseflyplassen da det er svært dyrt på Kypros. Ayia Napa er svært turistet i sommermånedene og trafikken kan være voldsom i sentrum.

Øst for byen er kysten mer klippefylt og helt perfekt til dykking. Vannet er krystallklart og de fleste huler og fargestrålende fisker er en utrolig flott opplevelse. Fra Ayia Napas havn ligger foruten de lokale fiskebåtene også glasbundsbåde og diverse utfluktsbåter som man kan leie en dags tid som base for dykking eller bading i det varme middelhavet. Og er man likevel ute på havet kan man seile opp til Famagusta som ligger midt i den FN-kontrollert gråsone med greskkyprioter på den ene side og tyrker-cyprioterer på den andre.

VERDT Å SE
En tur til Troodosfjellene på den vestlige delen av Kypros er en fin opplevelse. I dette området kan man finne hyggelige småbyer, gamle kloster og en pen natur med bl.a. mange vinplantasjer, man kommer her deilig tett på det ekte Kypros. Faktisk kan man stå på ski i Troodosfjellene om vinteren og det er morsomt å kjøre forbi de fleste skiheisene i den kvelende sommervarmen, utsikten fra fjellene over de fleste daler er fantastisk. det er naturligvis også her at Kypros’ høyeste punkt 1950 m.o.h ligger.

Et annet svært besøkte utfluktsmål er klippene ved Petra tou Roumiou, det var her Afrodite ifølge sagnet ble født og steg opp av havet. Det sies at man blir atskillige år yngre hvis man tar en dukkert her. Klipperne ligger på den vestlige delen av Kypros bare 25 KM fra feriebyen Paphos hvor det også er en del arkeologiske utgravinger. Turen dit kan være lang, men kjør langs kysten og gjør holde i Larnaca hvor det gode innkjøpsmuligheter.

TRANSPORT
Det er lett å komme rundt i Ayia Napa og omegn, lettest er det med taxi, det er temmelig billig. Man kan også leie moped eller bil hvis man har lyst til å se noe på eget hånd, man skal bare være oppmerksom på at det er venstrekjøring på Kypros. Husk også å ha forsikringene i orden hvis du leier bil eller moped. Lokalbusser mellom byene finnes naturligvis også.

STRENDER
Vest for Ayia Napa ligger mange supergode strender, den beste av dem alle, Nissi Beach ca. 3 KM fra Ayia Napa, er lavvanne og svært barnevennlig. Stranden byr på alle mulige former for vannsport, bl.a. surfing, paragliding og bananbåter. Nissi Beach er naturligvis svært populær og noe overfylt i høysesongen. Strendene omkring Macronisos Beach lengst ute er ikke så fylle men høye bølger kan forekomme her. Ca. 10 KM nordøst for Ayia Napa ligger Fig Tree Bay hvor det også er veldig gode strender. Fint med strand og badeferie i Ayia Napa.

VÆRET
Kypros er et solsikkert reisemål og allerede i mars kan temperaturen snike opp seg på 20°. I sommermånedene ligger temperaturen på 31°- 34°, men 35°- 38° er ikke unormalt.

Vestsiden av øya er utviklet for turisme, og her ligger flere strender og mange hoteller.

Fra landsbyen Saladan nord på øya går det båter til Ko Phi Phi og Krabi (i høy-sesongen).

Ko Lanta fremstår som adskillig mindre utviklet for turisme enn nærliggende Phuket, Ko Phi Phi og Ao Nang. Langs stranden ligger små hoteller og enkle strandbarer.

Det er et ekte samfunn og ikke et postkort. Man ser hvordan lokalbefolkningen lever og tenker, sier norsk-amerikanske Junie Kovacs. Hun har bodd på øya i syv år og driver Time for Lime der turister lærer å lage thaimat.

Men de siste to årene har det kommet masse nye private hus, og det er blitt flere fire- og femstjerners resorter. Før var det mye mer bambushytter, og nå er det en utvikling fra bambus til betong, sier hun med en viss bekymring for fremtiden.

Herfra kan du reise rundt med longtail-båt. Båttrafikken er regulert, og du betaler faste priser. Fra Ao Nang til Railey tar det ca 15 minutter og prisen er 100 B (20 kroner). Ko Hong ligger ca 45 minutter unna, og til Paradisøya er det en times båttur. Det finnes også populære dagsturer med speedbåt der du besøker flere øyer.

Består av to øyer: Ko Phi Phi Don, hvor landsbyen Ton Sai ligger, og ubebodde Ko Phi Phi Leh med den verdenskjente Maya-stranden hvor scener fra filmen The Beach ble innspilt. Øyene ligger ca. 50 kilometer sørøst for Phuket.

Førsteinntrykket er paradis. Når båten fra Phuket seiler inn mot Ton Sai-stranden på Ko Phi Phi Don, kjenner du forventningene stige. Bukten omkranses av grønne, frodige åser, med loddrette fjellvegger som stuper rett ned i det turkise vannet.

Landsbyen på Ko Phi Phi ble knust til pinneved av tsunamien for fire år siden. Man regner med at over 1000 mennesker omkom her. Nå er stedet gjenreist – med betong. Når du går i land, møter du en massiv vegg av turisme. Folk kaster seg over deg for å selge deg hotellrom. Landsbyen Ton Sai er knøttliten, men det syder av aktivitet i det lille turistsenteret. Senteret på øya er en labyrint av trange gater - uten biltrafikk. Det finnes ikke biler på Ko Phi Phi.

Sesong: Været er best fra november til april. Ko Phi Phi har mer stabilt vær, også utenom denne perioden.

Reise dit: Flyplasser i Phuket og Krabi. Til begge steder går det charterfly fra Norge. Krabi Airline planlegger rutefly Oslo-Krabi fra og med desember. Ellers er det enkelt og billig å fly fra Bangkok. Air Asia har billetter for vel 300 kroner én vei.

Reise rundt: Det går båtruter mellom Phuket, Krabi, Phi Phi og Ko Lanta. Dette er en svært enkel måte å komme seg rundt på. Pris: Rundt 100 kroner Phuket-Krabi.

Til mindre øyer og strender kommer du med longtailbåt. Også på land er det lett å finne transport. Du kan velge mellom taxi, tuk-tuk og ulike busser. Avtal pris på forhånd når du skal ta drosje. Husk å prute.

Overnatting: Massevis å velge blant i alle prisklasser, fra enkle bungalower med vifte i taket til noen av verdens mest luksuriøse hotellanlegg. I lavsesongen (april-oktober) kan du prute ned prisen betraktelig. For bestilling, prøv nettsidene og .

Mat: Den beste thaimaten spiser du på gaten. Overalt finner du boder som selger fersk og billig mat. Det er også mange turistrestauranter i området.

Aktiviteter: Blir du lei av stranden, kan du prøve blant annet kajakkpadling, fjellklatring, elefantturer, fottur i jungelen, fisking, shopping, tempelbesøk og mye annet.

Bang Thao strekker seg nesten så langt øyet kan se. Den oppfyller alle krav til en tropisk drømmestrand: Myk, hvit sand, svaiende palmer og blått hav.

Den mest tilgjengelige delen av Bang Thao domineres av Laguna Phuket, et digert område med fem store luksushoteller, blant annet Banyan Tree, Dusit og Sheraton. De elegante resortene ligger tilbaketrukket fra stranden rundt flere laguner. Selve stranden er åpen for alle, og det finnes noen få enkle barer og restauranter som ikke tilhører hotellene.

I landsbyen innenfor laguneområdet er det mindre turisttrafikk enn ved strendene lenger sør. På Bang Thao er det stille, og lite annet å gjøre en å nye luksushotellets førsteklasses fasiliteter. Sheraton Grande Lagunas basseng på 323 meter er et godt alternativ hvis det er røff sjø.

Noen til nok si at Bang Thao er kjedelig. Andre vil elske de rolige omgivelsene og den elegante luksusen.