Nepal - det klassiske eventyrlandet - en guide til vandring pÃ¥ verdens tak

?A hundred divine epochs would not suffice to describe
all the marvelet grynt teen Himalaya”
Dette gamle indiske ordspråket er svært betegnende for det Nepal, landet på Himalayas sørside, har å by på. Som enten man søker jungelopphold i lavlandet, kulturreisen i midtlandet eller en trekkingtur i fjellene er det storslåtte utsikter, ekstreme naturkontraster og en spennende kulturell mangfoldighet. Jo, Nepal er eventyrenes ultimade eldorado, på tross av store forandringer som har feid bortover landet de siste årene. Og kanskje særlig i år 2001, Nepals Annus Horibilis, med en kongefamilie fattigere.
Generell introduksjon
Nepal er et mindre land, hvor regnbuens lys lander og i prismet sitt kaster Østens farger rundt. Her er det tempel, små okerfargede landsbyer, frodige rismarker, jungel, strakte ut temperert regnskoger med 15 meter høye rododendrontre, brusende elver, store isbreer og Himalayas snøkledte tinder mot den dypblå himmel. Det er ett av verdens peneste land med noen av de fineste vandre- og trekkingruter. Det lyder som en teksten i en reisebrosjyre - og kunne også like godt være det. For Nepal kvalifiserer seg absolutt til første rekke av verdens eventyrreisemål.
Å være på vandretur i Nepal er en av livets store opplevelser, hvor man beveger seg langsomt gjennom landskabelige og kulturelle forandringer. Opplevelsene kommer i et tempo, hvor den til tider velkjente reisestressen ikke finnes. Å være på trekking dreier seg om livets nærmeste verdier.
Men Nepal er svært mer enn den fantastiske naturen. Kathmandudalen er et levende museum med nesten like fleste tempel som boliger. Fargestrålende, rikt detaljerte gull- og sølv-prydet tempel vitner om høy kultur og gammel tradisjon, hvor kontakt til guder og det oversanselige er like hverdagsaktig som den mene enn overveldende natur.
Nepal er både en kulturell og etnisk smeltedigel: Mongolske og tibetanske folk fra det sentralasiatiske høyplatået nord for fjellene er blandet med kaukasiske, indoariske folk fra Indias solsvidde sletter i sør.
Felles for alle nepalerer er sin enestÃ¥ende vennlighet og gjestfrihet. Nettopp derfor føler sÃ¥ fleste seg sÃ¥ godt hjemme i dette “Gudernes Kongedømme” at de kommer igjen gang pÃ¥ gang. Nepal er verdens eneste hindu-kongedømme, og hinduene lever fredelig side om side med buddhistene, som utgjør den største religiøse minoriteten. Yogier, lamaer, nepalerer, sherpaer, tibetanere, forretningsfolk, turister og hellige kuene ferdes fredelig mellom hverandre.
Et fattig land i forandring
Siden demokratiseringsprocessen startet i 1990 har Nepal gjennomgått en rivende utvikling på godt og vondt. Det er store strukturelle problemer, som ikke blir løst på kort sikt. Selvfølgelig de økonomisk (manglende investeringene, overavhengighet av få følsomme sektorer og en oppustet offentlig sektor. Politiske problemer (voksende korrupsjon, nepotisme og et parlamentarisk system som trekker tingene i langdrag og med det et ulmende maoistisk opprør) samt; sosiale problemer (mangelfull undervisning, dårlig helsesektor og stor arbeidsløshet). Altså de klassiske U-lands-problemene. Men tross all den svakheten tilhører Nepal likevel en av guds utvalgte lokaliteter.
Og likevel er Nepal et gjenfødt demokrati og de skal nok reise seg. Med en ny regjering i juli 2001, som har lukket fred med maoistene i Vestnepall er det stort håp for framtiden. Det er tross alt et fredselskende folk - men det blir ikke er uten problemer for et land så fattig som Nepal.
Det nepalerne ikke eier i vestlig materiell forstand, har de til gjengjeld i spirituelle, menneskelige og familiemessige verdier, og det er medvirkende til å gjøre en Nepal-reise til en usedvanlig opplevelse. Da landet er fattig med ett av verdens laveste bruttonasjonalprodukter og har turismen som hodeinntektskilde, har vår vestlige valuta god kjøpekraft. Nepal er ikke noe dyrt land å reise i. Verken i arrangert grupper eller på eget hånd.
Turisme; slangen i paradis?
Nepal blir oppfattet som ett av verdens mest spennende og naturskjønne land og er til og med blitt åpnet mer og mer for eventyrlystne, det er klart til å ta imot fjellenes og høydenes utfordring. De villeste drømmene lar seg realisere, hvis man er villig til å betale prisen. Men medaljen har også en bakside, og flere stiller spørsmålet om ikke turismen er en slange i paradis?
“Den økologiske balansen er forstyrret og befolkningen er blitt kulturelt voldtatt!”. Det har ikke skortet pÃ¥ overskrifter i pressa, som til tider har hengt ut trekking turisme som den store stygge satanen.
Problemet er likevel neppe antallet av turister, da Nepal faktisk bare har ca. 320.000 turister årlig fra den vestlige verden - noe som svarer noenlunde til hva Yosemite National Park (USA) opplever på en uke i sommersesongen!. Til sammenligning har Danmark ca. 2.800.000 turister, Thailand ca. 8.000.000 og Mallorca 10.000.000 turister årlig. At Nepal er overrent, er en sannhet med sterke modifikasjoner, selv om økosystemene i høylandet er relativ sarte og befolkningen må bli betraktet som kulturelt sårbar. Problemet i Nepal handler snarere om konsentrasjonen av reisende og måten man reiser på.
Ifølge VNY98 (Nepals turistdepartement) tar godt 90.000 personer hvert år på trekking i Nepal. Hele 66 % drar til Annapurna område (nei - det er ikke vakkert ved Annapurna enn de andre stedene!). Ca. 16 % drar til Everest og ca. 11 % til Lang-tang. På disse tre rutene finnes masser av tehus og gode turistfasiliteter - men de er dessverre ikke (alle) tidsmessig og miljømessig forsvarlige, så et telt treker er kanskje likevel å foretrekke.
Tilbake er altså noen få tusentall vandrere fordelt over kjempemessige areal og vidunderlige områder på Nepals gigantiske sti system. Her er det områder som Makalu, Kanchenjunga, Dolpo, Rolwaling, Dhopatan, Dhaulagiri og Manaslu - ja, man kunne fortsette.
Større spredning gir mindre belastning, men det handler i høy grad også om turistenes atferd.
De seriøse trekkingen operatører arbeider ut fra rimelige og gjennomtenkte miljømessige krav. Guider og hjelpere (sherpaer/porterer) skal ha skikkelig utstyr og bli forsikret forsvarlig. Det skal bli tatt med brensel, proviant, og all søppel skal bli destruert, bli nedgravd eller bli båret med tilbake. Det lyder jo alt sammen svært selvfølgelig, men fakta er at konkurransen om å være billigst og gjøre tingene så billig som mulig, kan bety at bærere dør i snøstormer, fordi de ikke har det nødvendige utstyret og de nødvendige forsyningene (det skjer virkelig). Manglende overholdelse av de minimale miljøkravene kan i tillegg bety at den sparsomme beplantningen blir brukt som brenne og blir utryddet (med erosjonsproblemer til følge) og at folks søppel flyter overalt.
Det er særlig de organisert gruppene med sherpa-hjelpere og bærere, som har mÃ¥ttet holde for, mens de “riktige” turistene, som gjør allting selv og gjerne sÃ¥ billig som mulig er gÃ¥tt fri. Dette rommer en fordreining av virkeligheten. Den turist som bare bruker 8-10 $ om dagen og forhandler hardt om prisen med de lokale, som har gjort turismen til en levevei, er ikke med til Ã¥ forbedre Nepals økonomi. Han betaler ikke heller de miljømessige kostnadene, som er knyttet med turismen. Denne slags turisme gir ikke Nepal mulighet for Ã¥ utvikle seg, men fastholder det i rollen som et fattig Uland, som ikke har rÃ¥d til Ã¥ verne om miljøet.
Det er noen ganske enkle spilleregler, som kan forbedre opplevelsen. Så dra trygt av sted til Nepal, du kan velge ruter, hvor du praktisk talt er alene - og få ett av livs
Kathmandu
Kathmandu er kanskje sylteagurkens mest vennlige hovedstad. Og en av de mest interessante - det er opplevelser nok til atskillige ukers utforskning. Hvis man vil fordype seg i den fascinert Kathmandudalen, kan man fÃ¥ ukevis til Ã¥ gÃ¥, og er man rimelig nøysom, kan man for 30 kr. fÃ¥ et enkelt, men akseptabelt losji. Det er ogsÃ¥ er billig Ã¥ gÃ¥ ut Ã¥ spise, og fleste smÃ¥ restauranter har veldig god, og varierte mat; men la være Ã¥ spise for billig; hygienen er langt fra vestlig standard, og det finnes en ondartet mageinfeksjon, som blir kalt “Kathmandu-quick step”. Det taler for seg selv! Leie f.eks. en sykkel og kjør fra den ene enden av byen til den andre pÃ¥ under 1/2 time eller ut i dalen mellom de grønne rismarkene. Sykkelleie: 15-20 kr. om dagen - det dobbelte, hvis du vil ha en av de “offroadsykkelens” som er blitt mote der ute. Det er ikke sykler i syvtusind-kroners klasse; men de har girer og er robuste og gode til nepalske forhold, og en del bedre enn de indiske og kinesiske “hagegrindene” man kunne leie tidligere. Se Turen gÃ¥r til Nepal, Reisen rundt i Nepal eller Nepal - Travel Survival Kit for nermer opplysninger.
Hva er trekking?
Trekking betyr egentlig å komme fram til fots i ulendt terreng; men dekker nå stort sett alle reiseformer, hvor det er føttene og ikke mekaniske hjelpemidler, som bringer en fram. Det er ingen bedre måte å se et land på, og i viss områder er det den eneste. Og det trenger ikke være særlig hardt, men kan selvfølgelig være det.
Det er fleste ting som spiller inn, før man velger en trekkingtur i Himalaya. Det kan være programmets innhold, utforming, pris, kvalitet eller kanskje en helt tredje ting som periode, etter gradering eller turens lengde.
Man bør minimum avsette en mindre uke til en trekkingtur i Nepal. Likevel gir to til fire uker ofte et større innblikk i nepalsk hverdag, kultur og natur.
Les dette avsnittet. Dessuten blir henvist det til “Trekking in Nepal” av Stephen Bezruchka, “Trekking in Nepal Himalaya” av Stan Armington, “Trekking in Annapurna,Everest eller Langtang” fra Trailblazer av Jamie McGuiness.
Trekkingtyper
Hvordan man velger å trekke i Nepal avhenger både av ønsker, eventyrlyst og pengepung, men også av tid og innstilling til miljøet i Himalaya. Generell er det tre former:
Arrangerte gruppe trekkingturer:
Gir den beste muligheten for å komme langt vekk fra allfarvei og tett på kulturen. Det er kyndig dansk leder med og derved kommer natur som kulturen tettere på. Noen av områdene som gruppereiser går til, kan bare i sjeldne tilfeller la seg gjøre som individuell reisende. Enten pga. tillatelser eller også setter prisen lett begrensningen sin. Det gir klare opplevelsesmessige fordeler, å komme til de mindre besøkte dalstrøkene.
F.eks. ble det i år 2000 i grove taller utstedt 58.000 tillatelser til Annapurna område og 21.000 til Everest samt 10.000 til Langtang & Helambu, men bare 500 til Manaslu, 400 til Dolpo og 180 til Makalu. På de tre rutene får man den optimale trekkingturen under kyndig reiseledelse. Ulempen er at man binder seg til en reiseplan hjemmefra og at det er mer kostbart enn de mer besøkte strøkene. Prisene går fra 20-29.000 kr. fra tre til fem uker alt inkl.
Individuelt arrangerte trekkingturer:
Her får man et reisebyrå til å hjelpe seg med planlegging, gode råder og evt. logistikk hjemmefra. Man kan velge den fullt organisert trekkingformen eller Tehus-trekking. Tage på ekspedisjon eller budsjettreise. Når man kjøper hjemmefra er man dekket av reisegarantifondet og har reiseklagenemnda i bakhånda, hvis turens planlegging ikke har vært i orden.
Kjøper man på det brokete markedet i Nepal, bør man med svært stor omhu velge ut trekkingbyrået sitt og ha ekstra tid i Kathmandu. Og man bør, grunnet landets sårbare økologiske balanse, sikre seg at det er drivstoff med til alle dager (utenfor tehus rutene) at ens nepalskeste lag er forsvarlig forsikret har utstyr og penger nok til turen. Samt at guidene kan engelsk på et rimelig nivå. Dette bør man sikre seg er i orden innen avgang. Er man først på stiene kan man intet stille opp. Prisene ligger fra 250-700 kr. pr. dag alt inkl. avhengig av trekkingtype. Her er det nesten alle muligheter, avhengig av budsjett. Fordelen er sikkerheten og mulighetene, som nesten er ubegrenset. Det gir en stor frihet i turplanleggingen sin.
Individuelt tehus treker:
Dette er jo den umiddelbare drømmen. Billig og man kan passe seg selv. Man kan trekke ved Annapurna, Everest og i Lang-tang. Man skal ikke engang sørge for trekkingtillatelse innen avgang. Det er gode tehus underveis, hvor man bor og spiser sammen med andre trekkerer. Standarden er steget betragtelig de siste årene, og i fleste byer er det hotell-agtige tehus med dobbeltværelser, eget bad og elektrisitet. Det daglige budsjettet ligger generell fra 18-25 USD (fra ca. 150 kr.) pr. person pr. dag. alt inkl. Beregn noe mer i Kathmandu og byene. Fordelen er den umiddelbare friheten, mens ulempen er at man er bundet til de svært populære rutene og at man ingen mulighet har, for å komme vekk fra hodestiene og de til tider store turistmengder. Og at man ingen kulturell innføring får - utover det sikkerhetsmessige aspekten.
Høydene
Himalaya begynner først for alvor, hvor Alpene holder opp. F.eks ligger Thorung-passen (Rundt om Annapurna) i mer enn 5.400 meter - 1.000 meter høyt enn Matterhorn i Sveits! Dette kan innebære en risiko for høydesyke, kalt AMS (Acute Mountain Sicknes’) og de verre former, HAPE samt HACE som er hhv. lunge- og hjerneødem. Det blir forsket livlig i problematikken omkring menneskers tilvenning til høyden, men man kjenner enda ikke nøyaktig til mekanismene omkring fjellsyken. Man vet at det ikke direkte har noe med kondisjon Ã¥ gjøre - det kan treffe selv den mest veltrente og gjør det ofte, hvis man overbelaster seg selv i stor høyde.
Det finnes populært sagt tre måter å forebygge høydesyken effektivt på: gå langsomt, gå langsomt og gå langsomt. Dessuten bør man drikke rikelig (vann og te, ikke alkohol). Man bør ta minst to hviledager, før man når 5.000 meter og det er klokest ikke å stige mer enn 500 meter om dagen over 3.300 meter, i det omfanget overnattingsmulighetene tillater det. Det er likevel av og til noen, som føler de lette symptomene som hodepine, appetittmangel og søvnløshet, men det går ofte svært rask over. De vanskeligere symptomene inkluderer ekstrem tretthet, vanskelig hodepine, svimmelhet, oppkast, og så er det på tide å søke hjelp til å komme ned. Også hvis du skal bli båret ned midt om natta! Det finnes nemlig også bare tre virkelige effektive midler å bli frisk på: gå ned, gå ned og gå ned.
Medikamentet, diamox, som du kan kjøpe i håndkjøp i Nepal (resept i Danmark), kan forebygge og delvis behandle høydesyke. 125 mger morgen og kveld, men jeg kan ikke anbefale det til en normal trekkingtur, hvor akklimatiseringen bør være i orden (= hviledager nok).
La likevel være med å være bekymret. Masser av trekkerer har ingen problemer. Det er ofte nok å gå et par hundre meter ned (eller enn til siste sted, hvor man hadde det godt) for å få det bedre.
Reiseveier
Ønsker man å organisere reisen selv, kan man fly til Nepal fra ca. 6.000 kr. til godt 9.000 kr.. Bestill i svært god tid, da bare få selskap flyr til Nepal. Jeg har ofte stått på venteliste til de siste dagene innen avgang. Spesielt høstsesong er vanskelig.
Skal du til/fra India, kan du ogsÃ¥ velge Ã¥ reise over land. Men det er ikke alltid like artig!. Fra Delhi (2-3 dager) og Varanasi (ca. 24 timer) kan man finne spesialbusser av varierende komfort og kvalitet til Kathmandu. Det koster noen fÃ¥ hundre kroner ‘+’ “+” KC ‘?”?”‘ @CO evt. losji underveis. Det er artig, anstrengende og (viss Ã¥rstider) svært varmt. Helt pÃ¥ eget hÃ¥nd kan man ta toget fra India: Bihars hovedstad Patna til Raxaul pÃ¥ grensen og derfra fortsette med buss over grensen i Birgunj til Kathmandu eller Pokhara. Vejen er flott, men i de senere Ã¥rene er det den blitt dÃ¥rligere og dÃ¥rligere. Man kan ogsÃ¥ reise inn i Vestnepall ved Nepalgunj (steghed og usjarmerende sted), hvorfra det er flyforbindelse til Kathmandu (1 time) eller buss (ca. 20 timer). Skal man fra Nepal til Darjeeling/Sikkim i India, kan man fly eller dra buss til Biratnagar i det sørøstlige lavlandet (Nepals eneste industriby) og fortsette med buss og krysse grensen ved Karkkarbitha. (Husk visum til India!).
Grensen til Tibet er bare åpen ved Koda-ri (Arniko Highway) nord for Kathmandu og pt. (sommer 2001) kan man bare reise over land som deltar i en forut bestilt og betalt gruppe. Det er ikke mulig å trekke (vandre) over grensen, verken ad de gamle karavanerutene ved Mt. Everest, Mustang eller den gamle pilegrimsruten fra Simikot (nordvest) til det hellige Kailash fjell i Tibet (likevel mulig i arrangert grupper).
Se Turen går til Nepal, Reisen rundt i Nepal eller Nepal-Travel Survival Kit for nermer opplysninger.
Forsikring og vaksinasjon
Reiseforsikring er et must (Gouda og Europeiske blir anbefalt da de har eget skadesbureau i Kathmandu, hvorfor hjelpen er like i nærheten). En forsikring koster mellom 600-1.200 kr. pr. måned. Vaksinasjoner koster godt 800 kr. avhengig av ønsker. Se adresselisten.
Utstyr
Kunne fylle hele artikkelen, men jo høyere man skal opp, jo mer utstyr skal det med. Generell skal man ta med lett tøy i dagene, varm tøy i kveldene/morgenene. Den maksimale vektgrensen på ens flybillett på 20 kg, er absolutt rikelig. En pakket ryggsekk til fire ukers reise med en trekkingtur til eks. Makalu veier ca. 15 kg. De fleste reisebyråene med oppgave i trekking sender utførlig materiale med utstyrslister osv. ut ved bestilling. Her kan Spejder Sport, Friluftsland samt Fjell og Fritid være behjelpelige, se adresselisten.
Generelle informasjoner
Visum
Visum til Nepal blir fått på Nepals General konsulat (se adresseliste). Det er åpent mandag-torsdag 10-12. Visum koster fra 300 kr. for en enkelt innreise (max. 60 dager). Visum på konsulatet blir ordnet med det samme. Husk passbilde, penger og pass. Last ned visa-søknad på www.nepal.dk
Helsestips
Hvis du følger nedstående råder, vil det være en god hjelp:
Drikk aldri vann, du ikke er sikker på har vært kokte eller desinfiserte. Ikke engang kildevann i store høyder er helsemessig sikkert, da det kan være gressganger med krøtter høyt oppe. Unngå også å drikker vannet i byene, drikk av den termosflasken som står på værelset og kom heller for en sikkerhets skyld en rensetablett eller jod i vannet. Du må ikke engang børste tenner i vann, som ikke har vært kokte eller renset! På en organisert trekkingtur vil kjøkkenlaget sørge for at du hele tiden kan fylle opp feltflasken din med vann, som har vært kokte.
Vær omhyggelig med å vaske hender og ansikt.
Spis ikke rå grønnsaker, med mindre de er tilberedt i desinfiserte eller kokte vann, og skrell all frukt.
Unngå snaskete restauranter (i hvert fall i starten av oppholdet), selv om de kan se nokså artige og hyggelige ut. Tehusene på Nepals trekkingstier er veldig hyggelige og fleste steder er de OK, - du kan evt. ta med eget krus og bruke det, hvis du synes glassene er for ekle.
Hvis du jevnlig bruker medisin, så husk å få nok med hjemmefra.
Fremfor alt - la være med å være redd for å bli syk. Bakterier, amøber og parasitter står ikke som en mindre hær uten for din hotell, tehus eller telt klart til angrep! Hvis du er anspent og redd, er du ofte også den første, som blir syk. Slapp av, tenk deg om og nyt ferien din.
Ã…rstidene i Nepal
Man kan reise i Nepal hele Ã¥ret. Og kommer spørsmÃ¥let: “hvilken Ã¥rstd er best” vil rÃ¥da lyde: “dem alle” særlig, hvis du skal pÃ¥ trekking. Ett Nepal besøk er ikke alltid nok!
Her blir årstidene gjennomgått kort:
Høsten:
Medio september til medio desember er den klareste og beste årstiden. Regnet har skylt atmosfæren rent og luktet er normalt stabilt.
Trekking: Her er kjølig og generelt mer snøfritt enn andre årstider. Ulempen kan være at det er fleste mennesker da alle ønsker å trekke i oktober og november; spesielt på tehus rutene.
Vinteren:
Er kald fra medio desember til ultimo februar, men herlige måneder. Det er en del festivaler og luktet er generell stabilt. Dette er den beste tiden for nasjonalparkene i Terai.
Trekking: de høye passene (over 4.000 meter) er ofte lukket. I vintermånedene bør man holde seg under 3.000 M-er, hvor man likevel finner noen av Nepals peneste trekkingturer.
VÃ¥ren:
Fra primo mars til medio mai er været varmere enn høsten. Men også litt mer disig. Det er gode reisemåneder og byr igjen på herlige festivaler.
Trekking: Det kan være snø i høydene og til tider disig. Her blomstrer rhodondendron og magnoliaskogene og det er i regelen akkurat som høsten, en ideell årstid for trekking.
Sommeren:
Er den minst besøkte Ã¥rstiden, tross fleste “nepalofile” vil mene det er den peneste Ã¥rstiden. Det er monsun fra primo juni til ultimo august og noen ganger til medio september.
Trekking: Khumbu, Mustang, Dolpo, Øvre Langtang og hele Vestnepall er perfekt å trekke i. Ellers er det jo Tibet, Ladakh og Karakorum å dra til uten monsun.
Trekkingpermit
Er for de fleste ikke nødvendig mer. Everest, Lang-tang og Annapurna er åpne områder. Beveger man seg utenfor disse områdene, skal man ha en tillatelse (trekkingpermit). Dette er til glede for turistene som myndighetene, da det er større klarhet over noe som områder det blir besøkt og noe som, det ikke gjør. Det koster fra 10 USD om uken for standardrutene til 90 USD om uken for områder, hvor bare organisert trekkinggrupper må gå; og opp til 700-850 USD om uken for Mustang, nordlige Sankhuasawa og Øvre Dolpo. Trekkingpermits blir fått på immigrasjonskontoret i Kathmandu eller Pokhara (se adresseliste). Husk to bilder og pass. Det er åpent Søn.-Tors. 10-17. Fredag. 10-15.
Hvilken rute
Trekkingrutene i Nepal er nesten uendelige og det er vandring for enhver smak. Etter 125-28 besøk i Nepal har jeg valgt ut tre trekkingruter, som jeg mener byr på noen av de største og mest avvekslende opplevelsene. Utvalget har ikke vært lett. Hvorfor ikke nevne trekkingturene ved Kanchenjunga, Everest, Jugal eller Lang-tang for ikke å tale om Tibet eller Sikkim. På de tre utvalgte rutene blir kultur og natur smeltet sammen til en større enhet, så man får med hjem de ultimade minnene og opplevelser.
Felles for de tre omrÃ¥dene er at man ikke kan arrangere dem som “Tehus trekking”, da det ingen turistfasiliteter er - ingen tehus, cola eller sjokolade. De skal bli tilrettelagt pÃ¥ ekspedisjonsbasis med bærere eller lastedyr, tillatelser, proviant, drivstoff, osv.
De utvalgte rutene er av samme vanskelighetsgrad, altså er det ingen større forskjell i den fysiske utfoldelsen. Førstegangtrekkerer får full valuta for pengene og en stor ny verden vil åpne seg. De mer erfarne kommer til områder utenfor tradisjonelle ruter og får med garanti en uforglemmelig opplevelse! Generell vandrers det seks timer daglig og man bør derfor være rimelig forberedt hjemmefra. Ikke slik at man trenger å være eliteløper, men en god forberedelse med lengre gå- eller sykkelturer blir anbefalt.
Makalu
“Blant alle de fjellene jeg har sett - og Ã¥ dømme etter fotografier av alle de fjellene som i det hele tatt er blitt sett - er Makalu uten like i sin overveldende barske og storslÃ¥tte prakt”
Slik skrev George Leigh Mallory, en berømt fjellklatrer, som forsvant på Mt. Everest i 1924.
Makalutrekken er en av Nepals peneste, men også mest oversett og glemte trekkingruter, noe som om mulig gjør opplevelsen enda større. Noen av mine største vandreopplevelser har jeg fått i dette området hvor jeg jevnlig har vært siden 1989.
Trekkingturen starter i den subtropiske Arundal med hindulandsbyer og handelsfolk, hvoretter man rydser tre pass for å komme inn til foten av Makalu, verdens femte høyeste fjell. Det øverste stykket i Barundalen er til tider barskt, men byr etter min mening på den peneste og mest ville trekkinga i avsondret naturområder. Det er atskillige muligheter for småbestigninger eller avvik i den øverste Barundalen og fjellpanoramaet er i top med utsikt til bl.a. Everest, Chamlang, Lhotse og Makalu. Dessuten kan man komme opp i 6.000 m. uten desidert å klatre. Makalu Base Camp ligger henholdsvis i 4.800 m. og 5.400 M-er.
Det er flere muligheter for returtreker fra Makalu Base Camp: Gjennom store skogområder uten andre trekkerer på vestsiden av Arun, en rute rikt på Rai-folkets landsbyer og kultur. Og den raskeste og samme vei som oppturen fra Tumlingtar. Eller evt. å krysse Sherpani Col samt et annet 6.000 m. høy pass og komme til området ved Mt. Everest, men det krever ekspedisjonsutstyr og fleste vandredager.
Fakta
Trekkingturen til Makalu tar minimum 19 dager med utgangspunkt i Tumlingtar, hvorfra man flyr til/fra Kathmandu. Stiene kan være vanskelige å finne og det er ingen landsbyer i seks dager, hvor man er i den vilt tenkelige naturen i Makalu-Barun Nationalpark. Man skal ha med drivstoff og mat samt alt annet utstyr for å greie seg. Dette trek skal bli arrangert med omhu og er absolutt mest anbefalelsesverdig om høsten, da stiene ikke er så markerte som i andre områder i Nepal. Det kan være mye snø i vårmånedene med ustabile værperioder. I strabaser ligner Makalu og Manaslu hverandre svært, men Makalu er enda lengre fra allfarvei.
Dolpo
Dolpo er et mindre stykke uberørt Tibet, i det nordvestlige Nepal. Dolpo ligger bak noen høy pass vest for Dhaulagiri og nord for Kanjiroba Himal. Det er en av de siste bastionene av ekte uforfalsket tibetansk kultur med dit hørende klostersamfunn og pene landsbyer. En mindre natur- og kulturperle med 3.000 innbyggere. Dolpo ligger svært langt fra “Nepal”, hvorfor det er mye logistikk involvert i forberedelsene. Vil du ut, hvor andre ikke kommer, er Dolpo ett godt reisemÃ¥l.
Dolpos selsomme og barske landskap er en utfordring i seg selv. Det er en tørr, pen fjellørken med masser av ubestegne 6.000 M-er. topper til alle sider. Utfoldelsesmulighetene i Dolpo er uendelige.
Det turistmessige sentret er Phoksumdo sjøen, hvis skiftende blåturkise farge er fortryllende. Uansett store forventninger vil Phoksumdo ikke skuffe. Ved sjøen ligger landsbyen Ringmo, en by hvor B?n, den pre-buddhistiske åndereligionen, blir dyrket.
En av de beste rutene starter i flyplass’ landsby Juphal. Herfra fortsetter man til Tarapdalen med dens smÃ¥ sommersetrer, yakokse-karavaner og hovedbyen Do-Tarap. For Ã¥ komme fra Tarap til Phoksumdo sjøen skal man krysse to pass over 5.000 M-er. Det er et par harde, men pene og intense dager. Vejen ut av Dolpo blir gjort best via Kagmara La (5.415 M-er.) til Jumla eller, hvis man er i tidsnød, direkte via Suli Gad dalen tilbake til Juphal.
Det er et rikt dyreliv i Dolpo og observasjoner av blåsauer, languraber, fjellgeiter, lammegribber og moskushjorter er ikke ualminnelige. Og så er det snøleopardens forjettete land.
Er man ute etter det store (og dessverre kostbare) eventyr mÃ¥ Dolpo ligge høyt pÃ¥ ønskelisten over en trekkingtur i Nepal. En god inspirasjon er boken “Sneleoparden”, skrevet av Peter Mathiesen.
Fakta
Trekkingrutene i Dolpo blir funnet i fleste varianter. Denne her beskrevede tar 17-22 dager for selve treket. Det skal bli fløyet fra Kathmandu til Nepalganj og videre til Juphal i Dolpo eller Nordvestnepals hovedby, Jumla. Er man mer enn fem-seks personer kan man være nødt til å chartre flyer eller helikopter. Dolpo er inndelt i nederst Dolpo og Øvre Dolpo. Øvre Dolpo er svært dyrt å besøke og pt. er det ingen danske reisebyrå, som arrangerer gruppereiser til hit.
Alle ruter i Dolpo foregår i anselig høyde, mellom 3.500-4.000 M-er. og noen ruter er en tann hardere enn normalen ved trekking i Nepal.
Manaslu
Trekkingturen rundt om Manaslu byr på det beste i Nepal, pene utsikter, god trekking, sterke kulturopplevelser og interessante landsbyer. Etter Annapurnas til tider litt for belastende turistmengder kan man med god grunn søke til Manaslu i Centralnepal, som i oppbygning ligner Nepals klassiske trek. Området åpnet i 1989 for grupper med alt organisert fra et reisebyrå. Det gjør turen en anelse mer kostbar en standardrutene, hvorfor det fremdeles er ganske få turister i området.
Starten av turen er mild, idet man går opp gjennom Buri Gandaki Dal med Gurungfolkets spredte terrasselandskap og landsbyer. Etter fem-seks dager kommer man inn i det lukkete området, hvor befolkningen tydeligvis er tibetansk. Landsbyene har fleste bevegger, som er buddhistiske inskripsjoner alle steder og de fleste har pene kloster. I landsbyene Sama og Samdo oppnår man en av de sterkeste kulturelle opplevelsene med buddhistiske seremonier og klosterliv.
Utsiktene byr på fjellene ved Ganesh Himal samt Manaslu-Massivets tre imponerende fjell med Manaslu-toppen strålende over de andre.
Etter 2/3 av turen er gjennomført, blir det krysset 5.113 m. høy Larkya La. En imponerende passovergang med spektakulære utsikter til fjellene ved Himlung og Annapurna. Deretter gÃ¥r man ned gjennom “mælkeflods-Dalen” i et vell av farger, tre, busker og dufter. Om vÃ¥ren er skogen et flor av blomstrende rododendron, magnoliatre og orkideer.
PÃ¥ turens tre siste dager kommer man inn pÃ¥ starten av ruten “Annapurna Rundt”. Her fÃ¥r man virkelig øye pÃ¥ forskjellen mellom tehus-rutene og de mer avsondret trekkingturer, hvor kultur og landskap er intakt. Manaslu er og blir en av Nepals mest fascinerende trekkingturer.
Fakta
Manaslu-trekking-ruten tar minimum 18 dager. Det beste utgangspunktet er Gorkha, seks timers kjøring fra Kathmandu. Man kan lukke i Gorkha igjen, ved Besi Shahar eller fortsette over på Annapurna trek og krysse det berømte Thorung pass. Herved får man en av Nepals lengste vandreturer.
Opplevelsene er i top og Manaslu er kanskje Nepals mest varierte trek, hvor ikke minst den kulturelle siden er sterk. Man skal ha med forbindelsesoffiser, to forskjellige trekkingtillatelser og området er bare tilgjengelig for arrangert grupper. Turen er like god vår som høst og er av en vanskelighetsgrad, hvor de fleste kan være med, selv om det er anstrengende dager.
Kanchenjunga
Det må bli betraktet som noe nær en trekking ekspedisjon og komme til Kanchenjunga, som i tiår har vært lukket land - på grensen til Tibet og Sikkim.
I Nepals nordøstligste hjørne, ligger verdens tredje høyeste fjell, Kanchenjunga, 8.598 M-er. Det betyr “De Fem Klenodiers Snebolig” pÃ¥ tibetansk og er med sine fire topper over 8.000 meter ett av verdens største og mest imponerende fjellmassiv - likegyldig hvilken side man ser det fra.
Kanchenjunga ble først åpnet for organisert trekkinggrupper i 1988 og antallet av turister er fremdeles i omegnen av 500, noe som giver klare fordeler for trekkeren som vil litt ekstra. Før 1988 tid var det bare antropologer og fjellklatrere, som fikk mulighet for å besøke området. Og nå forsøker bare ganske få den lange og til tider vanskelige veien til en av nepal store vandreturer.
Man kommer til å gå som nabo til Sikkim, langs nepal østre grense og helt opp til Tibet mot nord. Opplevelsen er stor og kontrastfull, fra de lavere bakkelandskapene med terrasselandskap, teplantasjer og små landsbyer gå det gjennom noen av nepal dypeste og frodigste daler med brusende elver og rododendronskoger. Avstanden til Kathmandu blir merket tydelig og området kjøre sitt eget spill.
Etter den første ukens vandring dukker Kanchenjungas fjell og storslåtte isbreer opp ved Kanchenjunga North Base Camp ved sommersetra Pang Pema. Nordsiden av Kanchenjunga er kald, pen og storslått. Det er en god opptakt til å fortsette sørpå over tre fjellpass til den sørlige basen camper, hvorfra de fleste ekspedisjonene forsøker å bestige fjellet. På sørsiden av Kanchenjunga blir man belønnet med en sterk kulturell opplevelse hvad det gir totalopplevelse som Kanchenjunga trek er.
Fakta
Kanchenjunga trukket er en tann hardere enn normalen i Nepal. På grad med Dhaulagiri og altså over midten. Denne tur er som Makalu bare anbefalelsesverdig om høsten, da det er mye vått om våren og sommeren.
Det er flere muligheter for Kanchenjunga treker: Gupha Pokhari - et lett vinter treker på åtte dager men ellers drar Kanchenjunga base camper fra 18 til 26 dager å gjennomføre.